Dyr ved gården - Ville dyr: Spissmus

Spissmus:

Vitenskapelig navn: Soricidae

Hører til: insektetere – placentale pattedyr – pattedyr

Spissmusa er et dyr i familien insektetere. Spissmusa ligner på en mus, men de er ikke i samme familie siden musa er i gnagerfamilien. Begge familiene omfatter noen av verdens minste pattedyr.

Spissmusa har en lang spiss snute, små øyne og avrundede ører som e r litt sammenkrøllet. Tennene er små spisser som er rødaktige og hjørnetennene ligner ingen huggtann. Noen av spissmusene har giftig spytt og kan derfor drepe et bytte med sitt bitt. Pelsen er fløyelsaktig, uten et skille mellom ullhår og dekkhår.

Spissmusa tar seg sjeldent en hvil ettersom at den har et utrolig høyt aktivitetsnivå. For å holde aktivitetsnivået og kroppstemperaturen oppe må de spise mye.

De fleste av spissmusartene har moskuskjertler som gjør at det blir en motbydelig smak av dem. På grunn av dette er det mange dyr som avstår fra å spise dem. De eneste dyrene som ofte jakter på dem er ugler som svelger spissmusa hel og derfor ikke får denne motbydelige smaken.

Spissmusa har ikke noe langt liv og lever ofte ikke mer enn et år. Men selv om den har en kort levetid kan spissmusa få flere kull med 2 – 10 unger i hvert kull. Ungene er blinde og nakne når de blir født.

Maten spissmusa lever av er insekter og mark, men noen kan også ta smådyr på sin egen størrelse. Spissmus kan også være meget aggressive og glupske og kan til og med spise hverandre.

I Norge finns det 6 arter av spissmus:

o Skogspissmus (vanlig spissmus)

o Dvergspissmus

o Liten dvergspissmus

o Lappspissmus

o Taigaspissmus

o Vannspissmus

Sistnevnte spiser ofte fiskerogn og kan derfor gjøre skade.